Speiderbevegelsen er en verdensomspennende barne- og ungdomsbevegelse med over 40 millioner medlemmer fordelt over nesten alle verdens land. Bevegelsen ble startet i Storbritannia på starten av 1900-tallet, da den britiske generalen Robert Baden-Powell opprettet verdens første speiderleir, på Brownsea Island utenfor Poole i England.

Tanken bak speiderne er at barn og ungdom skal få en arena hvor de kan utvikle seg fysisk, mentalt og spirituelt sett. Målet med utviklingen er at medlemmene skal bli ansvarsbevisste mennesker som er med på å påvirke nærmiljøet sitt og samfunnet på en positiv og konstruktiv måte. Fostringen skjer ved at speiderne følger speidermetoden, som går ut på å gjennomføre aktiviteter utendørs, lære seg å samarbeide og å ta ansvar fra en tidlig alder av. Speiderne oppholder seg mye i naturen, arrangerer leirer og lærer seg om sikkerhet, førstehjelp og om nærmiljøet sitt. Å overnatte ute i skog og mark og å kunne klare seg med få hjelpemidler er sentralt i speidermetoden, og er med på å styrke karakteren til de unge speiderne.

Utenforstående vil kunne kjenne speiderne igjen av den særpregede speiderdrakten, som er designet med militære sommeruniformer som inspirasjon. Drakten består som regel av en skjorte, skjerf og lue eller hatt, men selve designet varierer fra forbund til forbund. Den norske speiderdrakten er gråblå med et rutete skjerf.

Opprinnelse

Speiderbevegelsen ble til basert på den britiske hæren, og enkelte elementer ved dagens moderne speidere (som for eksempel den uniformlignende drakten) bærer fremdeles preg av dette. Det er den britiske generalen Robert Baden-Powell som har fått æren av å ha «funnet opp» speiderbevegelsen, etter at han startet en rekke kurs i speidertjeneste for sine rekrutter i 1876. Det var et ønske fra Baden-Powell selv at soldatene skulle lære seg å tenke selvstendig og å kunne overleve i naturen, uten for mange tekniske hjelpemidler.

Generalen lot seg trolig inspirere av en tidligere organisasjon, «Boys Brigade» eller Guttebrigaden, som ble startet i 1883 i Glasgow, Skottland av søndagsskolelæreren William Alexander Smith. Smith benyttet militære modeller for å organisere skoleklassene sine og dermed få bukt med uroen. Orden og disiplin, med en klar kristen baktanke, står dermed sentralt i speiderbevegelsen.

Selv om Baden-Powell lenge hadde benyttet uttrykket «scouts» (speidere) om sine rekrutter, regner en ikke speiderbevegelsen for å ha oppstått i den formen vi kjenner i dag før i august 1907, da verdens første speiderleir ble organisert. Leiren fant sted på den naturskjønne øya Brownsea Island, utenfor den sør-engelske havnebyen Pool. Her ble Smiths søndagsskole-idé videreutviklet til å inkludere et omfattende program, hvor de unge speiderne blant annet ble opplært i matlaging på bål, naturlære, førstehjelp og generell leirkunnskap. Totalt 20 gutter deltok på leiren, og ble delt inn i patruljer som alle hadde hver sin leder. Leiren var opprinnelig et eksperiment, som ble så suksessrikt at det skulle være med på å danne grunnlaget for speiderbevegelsen.

Etter Brownsea-leiren publiserte Baden-Powell boka «Speiding for Gutter», hvor han skrev om de grunnleggende speider-idéene som en slags manual for fremtidige speidergrupper. Han brukte deretter de neste årene på å reise rundt, holde foredrag og spred idéen om speidere til resten av Storbritannia. I kjølvannet av Baden-Powells publikasjonsturné, oppstod flere ulike og uavhengige speidertropper. For å samle alle troppene startet Baden-Powell det engelske speiderguttforbundet i 1908, og en nasjonal leir for alle medlemmer ble avholdt. To år senere ble verdens første jentetropp dannet av søsteren hans, Agnes Baden-Powell.

Speiderbevegelsen vokste raskt, og i 1920 ble verdens første internasjonale speiderjamboree avholdt i London. 5000 speidere fra 21 land og 12 britiske kolonier deltok på jamboreen, og Baden-Powell ble her utnevnt til verdens speidersjef.

I Norge

Ikke lenge etter at den engelske speiderbevegelsen oppstod, kom speiderne også til Norge. I 1911 ble Norges Speidergutt-Forbund stiftet av Chistian Dons og Hans Møller Gasmann. Dons hadde vært i kontakt med speiderbevegelsen i England da han bodde der noen år tidligere. Det var ved Hauktjern ovenfor Sarabråten i Oslo at den første speidergruppen, 1. Christiania, ble stiftet. Her ble det arrangert turer og speidersamlinger, og snart bestod gruppen av fem tropper.

Ti år senere, i 1921, ble Norges Speiderpikeforbund dannet. De to forbundene ble holdt separat inntil 1978, da de ble slått sammen til Norges Speiderforbund.