Norges speiderforbund (NSF) er en organisasjon for barn og ungdom som ble grunnlagt i 1978 ved sammenslåingen av Norsk Speiderpikeforbund (grunnlagt 1921) og Norsk Speidergutt-Forbund (grunnlagt 1911). NSF markerte starten på en kjønnsnøytral speiderorganisasjon med likt tilbud for både gutter og jenter.
Speiderforbundets valgspråk er “Vær beredt” eller “Vær budd”, og organisasjonen har som formål å utvikle medlemmene til å bli ansvarsbevisste og selvstendige mennesker. Her kan barna lære å løse praktiske problemer som en gruppe, samtidig som de får nok av frisk luft og god aktivitet.
Formål, program og aktiviteter
I 2006 ble det vedtatt en ny formålsparagraf på speidertinget om Norges speiderforbunds hovedformål. Dette formålet er at speiderne skal utvikle sin egen selvstendighet og lære seg å ta aktivt ansvar i samfunnet. Speiderne skal også opptre i samsvar med idealene fra Speiderloven og Speiderløftet.
For å møte formålet arbeider speiderforbundet mye med lagarbeid (patruljesystemet) og ved å la barna lære seg teknikker ved å prøve seg frem. Det er typisk speiderne å bruke «learning by doing» som metode.
Norges speiderprogram har et femdelt program, som er laget for å gi medlemmene nye utfordringer og stadig progresjon i sin speider-utvikling. De fem programområdene er:
- Friluftsliv
- Kreativitet
- Vennskap
- Samfunnsengasjement
- Livskvalitet
Tanken er at disse fem punktene hjelper speiderne utvikle sine kreative sider, kunnskap og intelligens, samt sosiale egenskaper og utvikling av personlig karakter. Fysisk utvikling er også en betydelig del av speiderprogrammet, og stimuleres ved at barna deltar i en rekke forskjellige og morsomme aktiviteter sammen med de andre speiderne. Speiderforbundet ønsker at medlemmene sine får en helhetlig utvikling gjennom å variere aktiviteter som faller inn under de fem programpunktene.
Hvem er speiderne?
Norges speiderforbund er en barne- og ungdomsorganisasjon. Det vil si at organisasjonen er i hovedsak ment for medlemmer fra første til og med videregående, noe som betyr at speiderne flest er barn og ungdom mellom 6 og 18 år. Det finnes ingen øvre aldersgrense for å bli speider, men de aller fleste som fortsetter i bevegelsen etter fylte 18 år gjør dette som frivillige speiderledere, som tar seg av yngre medlemmer.
For å tilpasse seg hvert enkelt medlems utviklingsnivå deles speiderprogrammet opp i aldersgrupper basert på de ulike klassetrinnene:
- Bevere: 1. og 2.klasse
- Småspeidere: 3. og 4.klasse
- Stifinnere: 5. til 7.klasse
- Vandrere: 8. til 10.klasse
- Rovere: Videregående og oppover
Denne oppdelingen kan variere avhengig av den enkelte speiders personlig utviklingsnivå, og ut ifra hvor store de ulike speidergruppene er. Særlig ved mindre gruppene kan den beste løsningen være å samle alle klassetrinn i samme gruppe, uavhengig av aldersforskjeller.
De ulike gruppene møtes jevnlig og fungerer som arbeidsenheter. I arbeidsenhetene blir speiderne opplært av en eller flere ledere om teknikker, speiderfilosofi og lignende. De aller fleste speidergrupper reiser på en ukelang speiderleir hver sommer.
Speiderkretser og organisasjon
Norges speiderforbund er delt inn i 30 ulike kretser, spredt over hele landet. Det er de titalls gruppene fra samme geografiske område som utgjør kretsen. Kretsene fungerer som et bindeledd mellom disse gruppene og hele forbundet.
I hver krets arrangeres det arrangementer for alle gruppene i området, ofte i form av konkurranser hvor de ulike patruljene kjemper om å kvalifisere seg til NM i speiding. Både konkurransene og NM varer normalt en helg og består av øvelser som orientering, pionering, rundløype samt kunnskapskonkurranser om natur, samfunn og førstehjelp.
Hvert fjerde år arrangeres det en stor landsleir for hele forbundet. Neste landsleir arrangeres i juli 2017 i Bodø, for Rovere, ledere og speidere i tropp. Hvert år deltar speidere fra hele landet i Speideraksjonen, som er en innsamlingsaksjon hvor inntektene går til Flytninghjelpen.
Speiderløftet, Speiderbønnen og Speiderloven
Norges speiderforbund er en kristen organisasjon, og gjennom speiderbønnen og speiderlovens regler («En speider er åpen for Gud og hans ord») viser NSF sitt verdigrunnlag og kristne forankring. Ved opptak i en speidergruppe eller neste arbeidsgren avgis også speiderløftet («I tro på Guds hjelp lover jeg: å tjene Gud hjelpe andre og leve etter speiderloven») av hvert enkelt medlem.
På grunn av det kristne verdigrunnlaget har humanistisk orienterte og ateistiske speidergrupper fått avslag på sin søknad om å bli medlem av NSF.